Kransens historie og symboler

Overalt på jorden er blomstring et symbol på liv. Blomster og andre vekster har fulgt menneskene fra fødsel til død. Krans heter Corona Plexiles på latinsk. Før i tiden brukte keisere og fyster kranser på hodet og hånden som et symbol på seier eller ære. 

Egypterne Ringen i kransen symboliserte den evige og livgivende sol. Denne ble brukt til ære for solguden Ra.

Grekere brukte krans i forbindelse med guder. De brukte det som sørgegave fordi sirkelen symboliserte og udødelighet og den fullendte form.

Kristne overtok i stor grad bruken av kransen, men symbolikken ble noe endret. Evigheten og det evige kretsløp kom til utløp av kransens form, som uten en begynnelse og uten en ende. Dette symboliserte også seier over mørke og synd. Det kan også sies og symbolisere bestandighet, varighet og evighet. 

Germanske folk kunne mange forskjellige teknikker å binde en krans på, de brukte både strå og markblomster til å lage en krans som de brukte på de viktige solvervfestene.  Den runde formen skulle symbolisere solens kretsløp og menneskenes uforgjengelighet. 

Høstkrans med sibirgrener

Høstkrans med kongler (gran og furu) i ulike størrelser og kanelstenger

Hodekrans som jeg lagde i sommerferien: